Dato: Onsdag 27.11.2024, 09:00 – 12:00
Sted: Møterom Hove, Heftingsdalen
Behandlingsmåte: Fysisk møte
Deltatt:
Nina Jentoft, Styrets leder
Lars Marius Nilsen, Styrets nestleder
Benedikte Nilsen Glommen, Styremedlem
Bjørg Engeset L Eide, Styremedlem
Ole Thomas Gustavsen, Styremedlem
Per Øyvind Erlandsen, Styremedlem
Knut Arne Tveiten, Varamedlem
Anita Aanonsen Jernquist, Daglig leder
Eirik Kristiansen, Økonomisjef
Forfall:
Arne Jenssen, Styremedlem
Sak 75 – Godkjenning av innkalling og agenda
Åpning av møtet ved styrets leder
Fortegnelse over møtende styremedlemmer og andre deltagere
Godkjenning av innkalling og dagsorden
Saker til eventuelt
Beslutning:
Styret godkjente innkalling og dagsorden, og erklærte seg vedtaksdyktig i henhold til IKS-lovens §11-12.
Sak 76 – Protokoll fra møte
Styrets protokoll fra siste styremøte er sendt ut, godkjent og signert av styret.
Beslutning:
Styret har godkjent og signert protokollen.
Sak 77 – Regnskap 3.kvartal 2024
Administrasjonen orienterer. Vedlagt var regnskap for 3.kvartal 2024 som ble gjennomgått av Eirik Kristiansen.
Kommentar:
Driftsinntektene: 133,2 mill.
Inntektene fra renovasjonsgebyr er høyere enn forventet, og det er gode priser på papp og papir (selv om dette nå leveres løst) og metall som styrker inntektene. Inntektene fra salg i gjenbruksbutikken og Brukbar er også høyere enn forventet. De konserninterne inntektene bidrar også positivt.
Driftskostnadene: 131,4 mill.
Kostnader til Returkraft har økt (pris for levering av restavfall 1830,- pr tonn inkl. CO2 avgift).
Personalkostnader har økt med kostnader til vikarbruk, økt bemanning i Brukbar (tekstiler), i tillegg til ekstra lærling. Administrasjonen gjennomgår tiltak for 2025 spesielt knyttet til (sommer) vikarbruk.
Sigevannskostnad (urent vann til rensing Saulekilen) er på 2 mill. mer enn på samme tid i 2023.
Nedbørsmengde har stor betydning, samt de økte kostnadene til kommunen for behandling. Det er gjort tiltak for å redusere rent vanninnsig til sigevann, men det vil bli gjennomgått ytterligere i driften for om noe er oversett.
Det er lagt inn en ekstra kostnadspost, avsetning for etterdrift deponi på 2 mill.
Resultat 3. kvartal 2024: + 1,6 mill.
Prognose for året: Underskudd på 530 000,-. (inkluderer etterdrift av deponiet på 2 mill. for 2024 som ikke var hensyntatt i budsjettet).
Budsjett 2024: Det er budsjettert med et overskudd på 145 000,-.
Beslutning:
Styret tok regnskapet for 3. kvartal til orientering.
Sak 78 – Daglig leders statusrapport
Daglig leder orienterer om statusrapporten som er vedlagt og inneholder følgende:
- Husholdningsrenovasjon og hytterenovasjon, avviksstatistikk
- Statusmøter med NordRen
- Slamrenovasjon
- Avfallsmarkedet, gjenvinning og inntekter
- Tekstiler
- Status økonomi
- Kundefordringer
- Personal, sykefravær, HMS/avvik m. m
- Lærlinger og tiltaksplasser
- Omvisninger og holdningsskapende arbeid
Beslutning:
Styret tok statusrapporten fra daglig leder til orientering.
Sak 79 – Biogass
11 avfallsselskap i Agder regionen og kommuner i Rogaland og Telemark, har gjennomført et mulighetsstudie. Selskapene: Avfall Sør, Agder Renovasjon IKS, RTA AS, LIBIR, SMG, HÅR IKS, Maren, IRS Miljø, IATA IKS, RFL og DIM.
Mulighetsstudie er gjennomført for å vurdere etablering av biogassanlegg for matavfall og eventuelt husdyrgjødsel i regionen. Dagens komposteringsanlegg i Agder begynner å bli nedslitte, og flere som ikke har kompostering leverer matavfall til andre aktører. Det kan derfor være hensiktsmessig å tenke annerledes enn dagens løsninger. Det forventes også strengere krav fremover fra myndighetene når det gjelder kompostering.
For å etablere en bærekraftig verdikjede for matavfall, må økonomiske aspekter sees i sammenheng med logistikken (transportavstander) for matavfall, husdyrgjødsel og biogjødsel (biorest som selges som gjødsel). Et biogassanlegg er avhengig av lokale bønder som forplikter seg til å levere husdyrgjødsel (storfe) men også motta biorest.
Andre aktører: Bellona/Mahasakthi vurderer et pilotprosjekt (samarbeid UiA), med blanding av trevirke, matavfall og husdyrgjødsel i et biogassanlegg, for å se på effekten (gassutbytte) av en slik blanding.
Kompetanse – rammebetingelser:
Regelverk for behandling av matavfall vurderes av Mattilsynet, og det er avgjørende at det ved valg av teknik (hygiene) sørger for at behandlingen blir godkjent av Mattilsynet. Statsforvalteren vurderer å sette krav til kvalitet på forbehandlet matavfall som går inn i biogassanlegg, fordi Norge har forpliktet seg til at biorest/kompost skal utnyttes som en ressurs som gjødselvare. Det kreves særskilt kompentanse for å følge prosessene opp etter dagens regelverk og kommende endringer i regelverk.
Det henvises til følgende dokumenter:
- Forbehandling av matavfall & tørrutråtning, vurdering av alternativer for matavfall i Agder.
- Oppsummering basert på mulighetsstudiet med felles innstilling fra avfallsselskapene.
Vurdering av alternativer for matavfall i Agder. Avfallsselskapene har tre veivalg for matavfall utover dagens praksis:
- Sende matavfall til anlegg utenfor Agder (evt i Agder).
- Bygge felles forbehandlingsanlegg for å produsere biogassubstrat (logistikk, lokasjon).
- Bygge et felles biogassanlegg, for eksempel et tørrutråtningsanlegg (logistikk, lokasjon).
Avfallsselskapenes felles innstilling (ledermøte 10.10.24):
- Våre selskaper er etablert for å drive tradisjonell renovasjon.
- Det er store økonomiske innvesteringer, og mange usikre momenter i et slikt anlegg, som på sikt gjør at våre abonnenter kan få økte avgifter.
- Et innkjøpssamarbeid vil sannsynlig gi lavere kostnader enn om regionen bygger et tradisjonelt biogassanlegg.
- Det kreves særskilt kompetanse på dette fagfeltet, og det er ikke en arbeidsoppgave avfallsselskapene bør prioritere.
- Det er norske biogassanlegg under planlegging.
- Vi vil derfor anbefale at det er kommersielle aktører som bygger et biogass anlegg, slik at selskapene eventuelt legger sitt matavfall på anbud.
Administrasjonens anbefaling:
Norske anlegg er under planlegging, og etablerte anlegg vurderer utvidelser. Det er enighet i avfallsselskapene om at avfallsselskapene ikke bør investere i et biogassanlegg eller forbehandlingsanlegg, men konkurranseutsette sitt matavfall til andre aktører som har kompetanse på biogass teknikk og som allerede har etablert anlegg eller som arbeider for å etablere biogassanlegg i regionen.
Beslutning:
- ARIKS investerer ikke i felles biogass eller forbehandlingsanlegg for matavfall på lik linje med de andre avfallsselskapene i regionen.
- ARIKS konkurranseutsetter sitt matavfall til andre aktører som har kompetanse på biogass teknikk og som har slike anlegg, når det eventuelt gjøres vedtak
om å avvikle dagens kompostering av matavfall.
Sak 80 – Stillingsinstruks daglig leder
Stillingsinstruks for daglig leder skal behandles av styret i ARIKS annen hvert år. Vedlegget med forslag til revidert stillingsinstruks for daglig leder ble lagt til i ettertid i Styreplan da det var uteglemt i saken.
Forslag til endring i stillingsinstruks gjaldt fullmakt til daglig leder:
- Daglig leder har fullmakt til å signere innkjøpsavtaler opp til kr 1,5 mill. eks mva, etter selskapets investeringsplan som fremlegges og vedtas årlig.
- Daglig leder har fullmakt til å signere innkjøpsavtaler opp til kr 3 mill. når investeringen /innkjøpet er vedtatt av styret. Over dette beløpet signerer daglig leder sammen med styreleder kontraktene.
Innkjøpsavtaler opp til 3 mill. gjelder i hovedsak innkjøp av anleggsmaskiner som vedtas i styremøtene.
Beslutning:
Styret vedtar fremlagt forslag til oppdatert stillingsinstruks for daglig leder.
Sak 81 – Orientering om Returkraft AS
Miljøstandard:
Det henvises til styresak 60/24 – Renovasjonsbenchmarking 2024, behandlet i styret 23.9.24:
Styret var tilfredse med selskapets resultater, men ARIKS scorer dårligere på miljøstandard enn de andre områdene. Den viktigste årsaken til det er lav utnyttelse av produsert energi på Returkraft.
Returkraft sørger for forbrenning av restavfall, og energien fra dette omformes til strøm og fjernvarme. Returkraft har 62% utnyttelsesgrad (gjenvinningsgrad) av produsert energi. Styret i ARIKS forventer at økt gjenvinningsgrad settes tydeligere på dagsordenen i Returkraft, for å oppnå en positiv utvikling og bidrag til det grønne skiftet.
Det var ønskelig å benytte resultatene fra benchmarkingen i det videre arbeidet i selskapet, og at spesielt temaet og arbeid med miljøstandard ble tatt opp i et senere styremøte. Daglig leder har tatt opp temaet i adm kontaktforum (eierselskapene til Returkraft) 25.9.24. Vedlagt var oversikt over Returkrafts planer og muligheter for å øke energiutnyttelsen ved anlegget.
Økonomisituasjonen i Returkraft:
Returkraft er i en krevende økonomisk situasjon. Prognose for 2024 er -18 mill i næringsresultat (egenkapitalen). Selskapet har tilstrekkelig likviditet utover 2025, og arbeider med å prioritere de aktiviteter som bidrar positivt til selskapets økonomiske resultat.
Det arbeides blant annet med permanent tankanlegg for å kunne ta imot flytende avfall, kverning av avfall, utvidelse av konsesjon fra Mdir, ny forsikringsløsning m.m.
Karbonfangst – CCS:
I Returkraft diskuteres det spørsmål knyttet til eierskap for et karbonfangstanlegg. Om Returkraft skal være eier, vil avfallsselskapene som er eiere av Returkraft, indirekte bli eiere i et CCS-anlegg. Eierne mener at eierstruktur først bør vurderes etter at forprosjektene er ferdigstilt, og problemstillingen er modnet ytterligere i en neste fase av CCS-prosjektet før en innstilling vedrørende eierskap oversendes til eierne. Rammebetingelsene for karbonfangst er ikke avklart og på plass, og det er foreløpig uklart hvordan offentlige støtteordninger for karbonfangst kan bli.
Styreleder og daglig leder orienterte. På eiermøte i Returkraft 25. og 26.11 (daglig leder og styreleder i ARIKS møter), ble det behandlet følgende sak hvorvidt CCS- prosjektet skal videreføres fra mulighetsfasen til neste fase, konseptstudie. Beregnet totalkostnad for denne fasen i prosjektet er 30 mill hvorav 50% antas bli finansiert gjennom støtte fra Enova (konseptfasen tar ca 2 år). Innstilling fra Returkraft er positiv men forutsetter offentlig støtte og en positiv innstilling fra eiermøtet i november.
På dette eiermøtet ble det besluttet at CCS – prosjektet videreføres til konseptstudiet som er neste fase (utredning) i prosjekt karbonfangst.
Styreleder er medlem av styringsgruppa for CCS. Styreleder informerer om styringsgruppas arbeid, og om eierstrategi i Returkraft som ble behandlet i eiermøtet.
Informasjon om CCS: Daglig leder har videresendt møtereferat fra styringsgruppas arbeid og informasjonsnotat CCS som prosjektgruppa for CCS i Returkraft har utarbeidet, løpende til både styret og representantskap i ARIKS samt til ordførerne. Informasjonsnotatet for CCS er også sendt til kommunedirektørene i våre eierkommuner.
Beslutning:
Styret tok informasjonen som gjelder Returkraft AS til orientering
Sak 82 – Møteplan 2025
Gjelder styrets årsplan/møteplan for 2025. Vedlagt var forslag til tidspunkt for styremøter i 2025 som ble gjennomgått og endret i overenstemmelse med styret.
Daglig leder sender ut revidert møteplan på epost til styremedlemmene.
Beslutning:
Styret vedtar endret årsplan for 2025.
Sak 83 – Eventuelt
Beslutning:
Det var ingen saker til Eventuelt.
